Kultur, Zoologi og metafysisk spekulasjon

Sorte hull skremmer ikke

In Vitenskap on januar 14, 2011 at 3:48 pm

Klar til å svelge alt som kommer i veien flyter de rundt der ute, de sorte hullene.  De er universets stumme antagonister. Men kanskje ikke så farlige som vi skulle tro.

Vi kan kjenner alle til beskrivelsen av et sort hull: de er objekter med så stor konsentrasjon av masse at deres tyngdekraft hindrer alt i å unnslippe. Med andre ord vil du aldri ha lyst å befinne deg i nærheten av et sort hull. Ettersom det er problematisk å studere disse fenomenene, antar forskere at sorte hull dannes når massive stjerner dør. Slike hendelser kalles supernova eller hypernova. Resultatet er noe som ser ut som et hull, men som egentlig er en masse med uendelig gravitasjon. Det får hullformen fordi ikke en gang lys unnslipper denne gravitasjonskraften. Eneste måten å kontrollert observere et sort hull er ved å studere de tingene, for eksempel røntgenstråler fra glødende gasser, som er på vei inn i det. Ikke bare er de dødelige, de er i tillegg vanskelige å bli kjent med.

I midten av det sorte hullet finnes noe som kalles en singularitet. Denne singulariteten har visstnok en masse 3 000 ganger mindre enn ett nøytron.  Nøytroner er på sin side bygd opp av noen få kvarker, som er de minste partiklene som kan sies å eksistere. Om singulariteten faktisk er der, er et annet spørsmål. I teorien er det praktisk umulig å finne ut av dette!

Så et sort hull er en gigantisk og livsfarlig dings som ikke en gang lar seg studere? Nei, stemmer ikke dette helt. Ifølge relativitetsteorien må prosessen fra stjerne til sort hull gå gjennom en eksplosiv prosess. Vi trenger et gigantisk smell! En konsekvens av smellet innebærer at det gjenstående objektet, altså det sorte hullet, bestå av mindre masse enn det som eksploderte. Sorte hull bli mindre enn stjernen. Mindre masse betyr da altså også mindre gravitasjon. Men ikke bare det, det sorte huller blir betydelig mindre i størrelsen enn stjernen var der før eksplosjonen. Og attpåtil bli selve gravitasjonsfeltet sterkest tett inntil det sorte hullet. En stjerne vil for eksempel ha en gravitasjonseffekt som strekker seg mye lenger vekk i ifra seg selv. Dersom nå for eksempel vår egen sol skulle eksplodere og bli om til et sort hull, ville ingen av planetene i solsystemet bli påvirket av dette. Banene våre ville forblitt de samme! Hvem skulle trodd?

Så vi kan herved ta det helt med ro og puste lettet ut. Sorte hull er ikke de «kosmiske støvsugerne» vi en gang trodde.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: