Kultur, Zoologi og metafysisk spekulasjon

Hyttedoens historie og materialitet

In Filosofi, Kultur, Livsstil, Miljø on januar 9, 2012 at 10:04 pm

Det sies at vi bygger like mange hytter som normale boliger i Norge. Trenden har vært økende helt siden 70-tallet, og i overkant av 20 % av husholdningen kunne i 2008 oppgi at de eide fritidshus. I 2008 var det 418 000 fritidshus (hytte, sommerhus) i Norge.

Man kan derfor si at folk flest i Norge har, på ett eller annet mentalt plan, et forhold til i det minste én eller flere av disse 418 000 hyttene. Det sies at 56 % av Norges befolkning har tilgang til hytte. Og blant dem som selv eier en hytte, er det nok et flertall av dem som simpelthen elsker hytter. En gjennomsnittlig hytteeier tilbringer 36 overnattinger på hytta hvert år. Det finnes egne hyttebutikker for hytteeiere, og det arrangeres naturligvis også konferanser om hyttelivet (e.g. International Seasonal Homes and Amenity Migration Workshop).

Historien til hytta er på mange måter historien om modernitet. Finn Arne Jørgensen, forsker ved NTNU og en ekspert på hytter, baserer alle sine meninger om hytter på empiriske bevis. Han mener at det aldri har foregått et eksistensielt brudd i hyttekulturen – dette til tross for den utbredte konsensusen blant hytteeiere. Denne gjengse teorien går ut på at man «før i tiden» ønsket en mest mulig primitiv hytte, at hyttelivet dreiet seg om å komme vekk fra det kompliserte bylivet. Men den gang ei; Jørgensen mener det finnes en tydelig og uavbrutt tradisjon i hyttekulturen. Rent idémessig er det ingen forskjell på en ny og en gammel hytte.

Ingen filosofisk forskjell

Etter opphevelsen av bilrasjoneringen i 1960 ble det mye lettere å komme seg til hytten. Det ble også lettere å fikse og omjustere på hytten og alt inni den. Historien til hytten innlemmer seg selv på den måten også inn i feminismens historie i nyere tid; på 70-tallet ble kvinnene en tydelig pådriver for moderniseringen av hyttene våre. Som forskningen sier: «De forlangte god skapplass, skikkelig oppvaskbenk, innlagt vann, hvitevarer og elektriske apparater. Og materialer som var lette å holde rene.»

Dette er i dag helt tydelig, og best illustrert blir det om vi vender oppmerksomheten mot intet mindre enn hyttedoen. Det finnes utallige varianter av hyttedoen på dagens marked. Som en av katalogene til Hytte Butikken fastslår en gang for alle: «Det toalettet som fungerer bra for naboen fungerer ikke nødvendigvis like bra for deg». Her er ikke nødvendig å følge opp påstander med fysiologiske forklaringer, men variasjonen forblir et argument i seg selv. Hytte Butikken oppfordrer alle hytteeiere til å rådføre seg med en ikke-kommersiell og objektiv «hyttedoekspert» før man tar det endelige valget.

Historien til hyttedoen er på mange måter innlemmet i utedoens historie. Opprinnelig var utedoen ikke en do, men simpelthen et lite tak man kunne stå (sic) under. Og over årenes løp ble taket omgjort til et skur, skuret fikk vegger, og klosettet ble til syvende og sist en integrert del, noe vi i dag anser som en selvklarhet. Denne dypt evolusjonære historien går hånd i hånd med den øvrige hyttehistorien, som vektlegger fokuset på komfort.

Det er likevel ikke overraskende at hyttedoen i løpet av de siste årene også er blitt en del av Norges miljøhistorie. Som brosjyrene fra Hytte Butikken påpeker: «Valg av hyttedo er ikke bare et spørsmål om komfort, men også et spørsmål om miljø. Tenk miljø når du skal velge din hyttedo!» Forurensing utenfor hytten kan skade både ditt eget og naboens drikkevann, og ikke minst badevannet, dersom det er tilgjengelig i området. Altså er det med god grunn av «Miljø» utgjør ett av de syv kriteriene for valg av hyttedo. (De resterende seks kriteriene er henholdsvis Strøm og plass på hytta, Pris, Lukt, Montering, Bruk og stell, og kapasitet. Miljø havner på syvende plass.)

På dagens marked tilbys det tre hovedtyper av toalettsystemer: Biologiske toaletter, forbrenningstoaletter og vann-spylende toaletter. Hver av disse typene har særegne trekk. Biologiske toalett fremstår som de mest primitive, og appellerer slik sett til den konservative. Disse toalettene omdanner avfallet til kompost mens væsken fordamper. Her finnes det flere undergrupper, alle med sine fordeler og ulemper. En generell ulempe er likevel lukten, da denne også spres gjennom den nødvendige lufteventilen utenfor hytten. Disse krever også stor plass, og monteringen kan derfor bli et problem. Forbrenningstoalettene gjør som navnet sier; det brenner opp alt avfallet. Et ypperlig produkt – dersom man har 230 volt på hytten. De vannspylende toalettene har mest likheter med et normalt klosett, men i tillegg krever det mye plass, en utfordring for monteringen, og mye strøm (230 volt er anbefalt).

De ulike produsentene spiller tydelig på hver sine nicher i markedet. Cinderella, en av leverandørene for forbrenningstoaletter bruker miljø, teknologi og brukervennlighet som argument, med mye bruk av ord som «intelligente» og «optimalisere» og «føler». Et annet merke, som går under navnet UriCindy, kan opplyse om at hele 5 av 6 toalettbesøk går til å urinere. Ved å ikke bruke et forbrenningstoalett kan man derfor lett spare inntil 80 % strøm. Modellen U’nic blir derfor omtalt med ordene «Nyskapende og prisbelønnet design». Også UriCindy finner hold i spørsmålene knyttet til miljø og hygiene. Bant de biologiske toalettene er – etter alt å dømme – produsenten Rotasep en kjempe. Disse representerer det ypperste innen denne type toalett. Rotasep har lyktes i å perfeksjonere kunsten å separere urin og fast avfall, og derfor påberope seg et «revolusjonerende biologisk toalett». Ettersom disse modellene innebærer en egen tank, tar de også større plass. På den annen siden krever ikke disse strøm, og systemet har den fordelen av en god del hytteeiere mest sannsynlig har tidligere erfaringer med det (på godt og vondt, vel og merke).

Go green. Go Cinderella.

Rotasep har perfeksjonert det biologiske seperasjonstoalettet

Rotasep har perfeksjonert det biologiske seperasjonstoalettet

UriCindy fyller hullene i markedet

Hytteeier blir i dag stilt overfor vanskelige valg. Ingen har vel sagt med større tyngde enn hytteeksperten Jørgensen da han påpekte at hytten, den kan fylles med det meste. Hyttedrømmen er altså en fleksibel drøm. I fjor var slagordet på markedet «komplette pakker». Hvem vet hva fremtiden vil bringe? Men når det gjelder hytter er det viktig å huske på, som brosjyren til Hytte Butikken sier det: «De fleste løsninger har både fordeler og ulemper». Det er altså litt med hyttedrømmen som det er hytten i seg selv.

Reklamer
  1. Google-agenten min forteller meg at noen skriver om meg og hyttedoen – så kult!

  2. […] 14:05 Ingen kommentarer Bloggen “Dyreverket” publiserte nettopp en artikkel om “Hyttedoens historie og materialitet” basert på forskningen min. Morsomme greier, verdt å kikke på! Forrige innleggGod jul […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: