«Thomas Tipp was right; people will read again», sier Tom cruise som forlagsredaktøren David Ames i filmen Vanilla sky (Som nylig ble kåret til verdens mest forvirrende film av lovefilm.com). Men hadde Thomas Tipp egentlig rett?
Bokens rolle i samfunnet har gått fra å å være husets enerådende medium for kunnskap og underholdning, til å slite skikkelig i konkurransen med HDtven, Pcen/macen, spillkonsollen, sosialle medier og treningsstudioer. I en undersøkelse nylig offentliggjort av PISA, ble det klart at bare 1 av 6 norske tenåringsgutter anser «lesing» som en av sine favorittaktiviteter. Intens virtuell jakting etter gull og XP vil jeg anta troner øverst.
Hva skal til for at boken gjenreiser sin rolle hos de unge i samfunnet og at Thomas tipp sine profetier innfris? Hvis det er forfatteren sin rolle som må fornyes så har kanskje Tao Lin formelen.
Karl Ove Knausgård kom i år inn som et frisk litterært pust i et kultur Norge som ikke akkurat florerer av markante skikkelser med boken som sitt medium. Uten å gå for nøye inn på fenomenet Knausgård, som har skrevet 6 bøker med livet sitt som tema og alt det som hører til, så var det godt å se at det enda var litt liv igjen i bok-Norge.
Flere trekker paralleller mellom Knausgård og typisk «kvinnelitteratur», hvor skildring av det indre følelsesliv står i fokus, sammen med en problematisering av forelderrollen, men i mannlig form selvfølgelig. Dette kan selvfølgelig diskuteres, men det er uansett et fascinerende innblikk inn i midtlivskrisen til en ærlig sørlending med et seriøst litterært talent.
Men for at en bok skal virkelig treffe deg, er det ofte viktig at du oppnår en sterk relasjon til det forfatteren skriver om. Mens Knausgård som ung gutt på 80 tallet sprang langs landeveier med alkohol i rimi-poser for å rekke nyttårsfester, for så gikk videre til å studere, gifte seg, få barn og bli berømt forfatter. Er det flere som knapt var født på 80-tallet, og ihvertfall ikke har stiftet familie eller smakt på berømmelsens søte safter enda. Jeg prøver ikke å si at disse personene ikke passer til å lese Knausgård, det syns jeg alle bør unne seg, men jeg vil med denne teksten anbefale en ung amerikansk forfatter som jeg mener at klarer å skildre tilværelsen til mange av dagens unge på en humoristisk og realistisk måte. Denne forfatteren heter Tao Lin.
Depresjoner hos unge er i vinden som aldri før og en stor del av manges hverdag brukes på å refreshe en viss nettside for å få med deg det aller siste om venner du egentlig ikke bryr deg om. Før facebook sin tid så kunne man oppleve å sitte hjemme alene å spekulere over hvor mye mer spennende alle andre sitt liv var enn ditt eget, men med de sosiale mediene ble de på en måte «avslørt» og man innså at flesteparten av vennene dine og sitter hjemme med spotify og roter i sokkeskuffen sin. Utbredelsen av Internett har åpnet verden for oss og informasjonsstrømmen i dagens samfunn har aldri vært større. Paradoksalt nok har denne åpningen av verden, gjort det lettere for oss å lukke seg inne. Så hvis hverdagen til mange i dag har blitt så innmari kjedelige, hvordan kan en forfatter da skildre samtiden uten å bevege seg altfor langt bort fra virkeligheten.
27 år gamle Tao Lin som er bosatt i New york, mener jeg får til dette. Han skildrer stemninger som mindre radikale forfattere ville latt passere. Alt fra latskap, ensomhet til kjedsomhet er med ,og det viser seg at hans rapportering fra disse stedene er nødvendige og ikke minst humoristiske. I Tao Lin sine hender blir alt litt mer rart, vridd, trist og mye mer spennende, samtidig som det ligger en underliggende tone der som minner oss på at selv om vi ikke kan fikse alle problemer som oppstår, så kan vi ihvertfall prøve å se dem litt klarere. Han er blitt sammenlignet med bla. Raymond Carver og Albert Camus, men må sies å ha utviklet sitt helt egen stil, fordi det er umulig å forestille seg noen andre skrive på samme måte som Tao lin og enda la det virke autentisk. Enten han skriver om nasking av t-skjorter, et kjærlighetsforhold over Gmail-chat eller delfiner med røykbomber, så gjør han det med sin helt særegne stil og klarer å formidle det på en måte som ofte er veldig trist, samtidig som det er morsomt.
«Sometimes when dolphins went to playgrounds alone they did the monkeybars and went to the swings and on the swings thought, «I hate this stupid world.»They thought, «I hate it.»
They cried a little with the wind against their face.They felt so bad that they went away.
And found Elijah Wood and told Elijah Wood to go with them and Elijah Wood went–because he thought it was a movie. Elijah Wood and other celebrities like Salman Rushdie rode dolphins in rivers. Salman Rushdie felt proud and famous. And the dolphins swam to islands and beat Elijah Wood and the other famous people with heavy branches. They cried when they murdered human beings, and it was terrible.» Eeeee eee eeee – 2009
Tao har 5 bøker på samvittigheten, 2 romaner, 2 diktbøker og 1 novelle, men han stopper ikke der. Han kan sies å skille seg litt ut fra de mer tradisjonelle forfatterne når det gjelder promotering og markedsføring. I tillegg til de 5 bøkene hans, så har han etablert et forlag, lansert et klesmerke, auksjonert bort personlige eiendeler, delaktig i flere nettmagasiner, skrevet for tidsskrifter og vært aktiv på sin personlige blogg siden 2005. En blogg med den fine URL’en: http://heheheheheheheeheheheehehe.com/
Før lanseringen av hans nyeste roman, opplevde Tao Lin at økonomien strammet seg litt for mye inn. For å tjene inn noen sårt trengte dollars, og samtidig promotere sin bok på en innovativ måte, så bestemte han seg for å selge 6 aksjer i den nye boken hans. Hver aksje ble solgt for 2000$ og vil gi hver aksjonær et utbytte på 10% av kommende royalties, resten av livet.
«Richard Yates» er tittelen på denne boken, som forøvrig har ingenting med den godeste Richard yates å gjøre. Motivet er et tragisk kjærlighetsforhold mellom Dakota fanning og Haley Joel Osment, uten at det har noe å gjøre med filmstjernene fra «War of the worlds» og «Den sjette sans». Denne boken er et fascinerende innblikk inn i ensomhet, depresjon, eksistensiell angst og den oppsummerer på mange måter hvordan dagens «iphone-generasjon» har det. Så hvis du lurer på hvorfor mange unge i dag føler seg så fortapt, eller du kanskje er en ung fortapt sjel selv, så anbefaler jeg denne boka sammen med resten Tao Lin sitt forfatterskap.
« Why are we always fucked. We are fucked. Look at that typo, said Dakota Fanning about fucked being spelled as fuckexc. That is how fucked we are.» Richard Yates – 2010
Samtlige av Tao lin sine bøker er å få tak i på bokilden.no, og han skal i tillegg lanseres på norsk en gang i 2011.
Dyreverket 